en smuk, men kold aprilsøndag


Solen skinnede så smukt i dag, at jeg fik lyst til at tage billeder til et indlæg. Teksten består mest af korte ledsagekommentarer til de planter, jeg har valgt at vise. Jeg starter med den lille pseudotrillium rivale, som altså ikke længere må hedde trillium. 

Mange af vores trillium er på nippet til at springe ud, men trillium luteum er også fin før blomstringen med de brogede blade, som jeg synes står godt til den fyldte blodurt.

Den rosa blodurt er begyndt at blomstre og er hvid indvendig med rosa kinder på ydersiden, mens bladene stadigvæk overvejende er lilla.

Også den tidlige pæon er nu sprunget ud. Det kølige vejr bevirker, at den holder lidt længere på blomsterne, end den plejer.

To andre staudepæoner er ved at gøre klar til blomstring Trådpæonen/ paeonia tenuifolia tillod jeg mig at flytte for fire år siden, og det gør man ikke ustraffet. Der skulle gå fire år, før den havde samlet kræfter nok til at blomstre igen.

Jeffersonia rummede oprindeligt to arter, dubia, som er lav og har blå blomster, og diphylla, som er lidt mere oprejst og har hvide blomster. Men nu skal man vænne sig til, at dubia har skiftet navn til plagiorhema dubium. 


White Beauty er den første hundetandshybrid, der springer ud i år.


Dicentra cucullaria er en lav hjerteblomst med fint, fliget løv og nogle få blomsterklaser, som hænger på planten nærmest ligesom perlebrocher på en kjole.


Punktum i dag bliver i form af  japansk snebolle/ viburnum plicatum mariesii, 4 x 4 meter i omkreds og 3 meter høj. Den bliver et flot syn, når de vandrette grene bliver dækket af hvide blomster.

Kommentarer

  1. Jeg troede lige, at du havde blomster i Mariesiien, det har jeg nemlig ikke endnu, det er godt nok en stor busk, min er også blevet stor. Ellers er det lutter lækkerbiskener, du viser også i dag. Den rosa blodurt er specielt lækker, jeg venter stadig på, at der skal blive liv i min blodurt, der er kommet et enkelt blad, så død er den ikke. Mine hundetandsliljer står i skygge i skoven, så de er ikke så langt endnu.

    SvarSlet
    Svar
    1. Nej, der går vel en rum tid endnu, før den blomstrer. Du har vist tidligere ventet
      på livstegn fra din blodurt. Den lader ikke til at trives vildt godt, gad vidst hvorfor. Ja, skyggen gør virkelig stor forskel for, hvornår tingene blomstrer.

      Slet
  2. Vakre bilder av vakre planter. Falt for Disentra cuccullaria.
    Skulle gjerne bodd et varmere sted :-) - 3 på morgenen i dag, og det er meldt tre frostnetter til, så her ble det kort blomstring på stjernemagnoliaen.
    Ha det godt/Eirin

    SvarSlet
    Svar
    1. Nattefrosten er tilsyneladende det dominerende træk ved vinteren 2021, og også her havde vi rim i græsset her til morgen. Ærgerligt for jeres stjernemagnolia, som lige var sprunget ud.

      Slet
  3. Det var vakre bilder å få se på morgenen i dag 😊
    Den hvite Jeffersonia er også så fin, men den er mer skjelden å se her synes jeg. Den blå er er vanlig. Ja, jeg vet om det nye navnet, men i mitt hode heter den Jeffersonia 😉
    Har din rosa blodurt noe sortsnavn? Den er så søt.

    SvarSlet
    Svar
    1. I starten var jeffersonia dubia min favorit pga de smukke blomster, men efterhånden foretrækker jeg diphylla, fordi den er en fantastisk bladplanter. Sanguinaria Amy hedder blodurt en, og jeg har oprindeligt købt den af Kirsten Andersen med hjemmesiden alpines. dk

      Slet
  4. Mange dejlige skønheder :-) Jeg har lige fået begge slags Jeffersonia, den blå blomstrer nu, men ikke den hvide. Fin Trillium, som ikke må hedde Trillium :-) Jeg synes det er svært nok med de latinske navne og når de så skifter navn, er det da helt umuligt, at huske :-)
    Med venlig hilsen
    Lene Bedstemorshave

    SvarSlet
    Svar
    1. Skovbund med blomstrende anemoner er en fantastisk oplevelse, men det er nu også sjovt med noget diversitet hjemme i haven. Det er møgirriterende med navneændringerne, især når både nye og gamle navne bruges i flæng.

      Slet
  5. Hej Marie

    Sikken DNA teknikken har givet os mange nye navne, og selve artsbegrebet er omdiskuteret, hos pæonerne er det helt kaotisk, hvor hovedparten af det der tidligere var arter nu viser sig at være hybrider på den ene eller anden måde.
    Flotte billeder - og dejligt at se forårets frodighed hos dig!

    Ha en dejlig ny uge

    SvarSlet
    Svar
    1. Det er kaotisk, ja. Jeg viser en pæon i dag, der er købt som en steveniana, men det navn er vist ved at glide ud til fordel for to andre, nemlig witmanniana subs nudicarpa og daurica subs macrophyłla. Suk!!!

      Slet

  6. Flotte billeder af al den friske vækst! Jeg lægger selvfølgelig mærke til alle dine fine blomster, men nok så meget til det varierede løv, som blander sig og supplerer hinanden på bedste vis. Plantenavne går jeg ikke så meget op i, men jeg synes det er besværligt når man flytter rundt på arterne. I det daglige holder jeg mig til de danske navne (for så vidt der et) og bevarer så godt som muligt min ungdoms indlæring i baghovedet.
    Fantastisk billede af din Viburnum! Nu forstår jeg hvorfor du siger den bliver kæmpestor. Her hvor jeg har sat vores er der ikke plads til 4 m omkreds, så den må nok studses lidt efterhånden.

    Hilsner fra Ulla

    SvarSlet
    Svar
    1. Jeg er nok i et vist omfang ramt af det farlige samlergen, og så undgår man ikke at jonglere med de latinske navne. Man kan selvfølgelig godt beskære snebollebusken, men det er jo synd og skam at skamfere dens specielle vækstform

      Slet
    2. Ja, samler er du nok, men samler med en utroligt god smag:) Jeg tilbragte en del af min ungdom på havebrugsstudiet, så jeg har fået det latinske ind engang, men er bange for det ikke satte sig så godt fast som min mors botaniske interesse da jeg var barn. Hvad man tidligt i barndommen nemmer - osv.
      Der hvor jeg stjal en stikling af snebollen, måtte der også studses engang imellem for at skabe passage, og det synes jeg godt den kunne klare, selvom jeg godt kan se din pointe med de flotte vandrette grene. Lad os se hvor galt det går...

      Ulla

      Slet
    3. Uden tvivl så vil det komme til at gå rigtigt fint, når du griber saksen. På en engelsk haveblog læste jeg for nogle år siden, at haveejeren havde klippet sin busk næsten helt ned til jorden, fordi den var vokset ud af sin plads, og i løbet af kun et par år var den oppe i nogenlunde den oprindelige størrelse, så sart det er den i hvert fald ikke.

      Slet
    4. Det lyder beroligende!

      Slet
  7. Hej Marie!
    Helt fantastiskt med alla fina växter du bjuder på. Både den vita och rosa blodörten är mycket vackra. Du har helt rätt förutsättningar eller ger växterna det, allting ser ut att trivas så bra i din trädgård. Solen skiner hos oss också, men det är riktigt kallt. Blåsten har avtagit en aning.
    Ha det gott /Hälsningar Marika

    SvarSlet
    Svar
    1. Tak for det, Marika. Blodurt og trilium trives i hvert fald vældig fint her i haven. Det lyder, som om vi har nøjagtigt det samme vejr, køligt og masser af sol og aftagende vind.

      Slet
  8. Dejlige små forårslækkerier. jeg må indrømme jeg ikke er så skarp til de latinske navne. Jeg glemmer dem for nemt.
    Hundetand er en af de nye , jeg har tænkt at få fingre i til et nyanlagt bed. men tænker det nok først bliver til efteråret. De sælges jo kun som knolde.
    Hilsner Gunvor

    SvarSlet
    Svar
    1. Hvis du hurtigt glemmer navnene, er det sikkert, fordi du ikke har noget at bruge dem til. Ja, hundetandknoldene er aflange og ligner kindtanden på en hund. De har svært ved at komme i gang, hvis de når at tørre ud.

      Slet
  9. Din blodurt og tidlige pæon... WOUW. Jeg er vild med dem.
    Navngivning er ind i mellem for viderekomne, og om nogle år skifter de måske tilage, når en forskernørd har fået nyt mikroskop!

    SvarSlet
    Svar
    1. Lige præcis! Og jeg spørger mig selv, hvor langt ned de små detaljer man skal gå, når man inddeler og grupperer planterne. F. eks. har jeg læst, at pseudotrillium er blevet oprettet, fordi dens første blad er rundt, mens det er aflangt på alle andre trillium, og fordi dens spiring forløber anderledes end de andres. Og hvad så, tænker jeg bare.

      Slet
  10. Dubbelkollade några av namnen mot SKUD, svenskt kulturväxtdatabas men där fanns ändringarna inte publicerade. Men jag kommer ihåg att Plagiorhegma hette Jeffersonia även för länge sen och då var det ett ramaskri när man skulle ändra till Jeffersonia... Undrar om alla olika namnpubliceringsinstitut nånsin blir överens?? Eller om det möjligen finns ett institut som väger tyngre än alla andra.

    Din Viburnum 'Mariesii' var väldigt flott och måste vara magnifik när den blommar :)

    Ha det gott! Carina

    SvarSlet
    Svar
    1. Man skulle jo synes, at der må findes et institut, som ejer den ultimative ret til at fastslå navnet på og systematiseringen af en given plante, men hvilken det drejer sig om, må jeg tilstå, jeg ingen anelse har om. Vi er heldige, at vi har plads til så pladskrævende busk som mariesii.

      Slet
  11. Jeg skal love for det er de yndige små sager du viser os. Sikke en fornøjelse at se diversiteten. Det vil være umuligt at udpeget en favorit, men jeg synes nu hundetanden er meget smuk.

    SvarSlet
    Svar
    1. Nemlig! Diversiteten betyder rigtig meget for min positive haveoplevelse. Hundetanden ser måske temmelig forfinet ud, men er faktisk ganske robust.

      Slet
  12. Den “forbudte” trillium er virkelig smuk, men det er i det hele taget en samling skønheder, du viser, måske lige på nær trådpæonen, den ser lidt spøjs ud med de irgrønne “nåle”.

    Hilsen Elna

    SvarSlet
    Svar
    1. Tak for det, Elna. Personligt synes jeg godt om trådpæonen, men jeg har mødt slet ikke så få, der har givet udtryk for, at de synes, den er mere sjælden end køn.

      Slet

Send en kommentar

Populære opslag fra denne blog

blomsteramok

Maj måneds kulde, gør laderne fulde

Med en uge til sommertid

Påskeblomster til påske

Forventning og utålmodighed