En ulv i fåreklæder

For tre år siden til et åben have arrangement forelskede vi os begge to i et flot skæbnetræ/clerodendrum trichotomum og var bagefter så heldige, at Kridtvejs Planter havde både den og en mere busket art med betegnelsen 'bungei', og det er bungei, min overskrift hentyder til.

Haveejeren var så venlig at gøre os opmærksom på, at skæbnetræet laver en hel del rodskud. Derfor blev det plantet i græsplænen, og faktisk har det indtil nu overhovedet ikke været et problem. Bungei, derimod, er en helt anden historie.

Fordi den beskrives som lidt sart, blev busken plantet i læ på en varm skråning i vores bed  med rosenbuske og fik lidt vinterbeskyttelse i form af nogle grangrene. Hvad vi ikke blev oplyst om, var, at den, hvis den trives, vil udvikle sig til et helt krat gennem ganske ustyrlige udløbere, som kan dukke op en hel meter fra planten uden smålige  hensyn til, at der i forvejen står en rose, eller at den har forvildet sig under flisegangen og over i køkkenhaven. Sidste år var væksten til at overskue, men det ekstreme sommervejr i år har fået den til at gå helt amok, og for at føje spot til skade, har den brugt alt sit krudt på vækst og næsten ingen krudt på de kønne, velduftende blomster.
Her er en udløber dukket op midt i Charles de Mills.

Konsekvensen er, at den må flyttes til et mindre gunstigt voksested og eventuelt plantes i en bundløs murerbalje, som vi gjorde med en høstanemone, da den var ved at invadere et helt staudebed.
Det engelske udtryk "a garden thug" er meget mere beskrivende end det nøgterne "invasiv plante".

Bungei har fået mig til at tænke over, hvilke invasive planter jeg ellers har været så dum at indføre i haven, og den første, jeg kommer i tanker om, er kamæleonblad/houttuynia cordata chameleon, som mere end tyve år efter, at jeg "fjernede" den fra et bed, bliver ved med at skyde frem. Mærkeligt nok trives den også udmærket i sin potte.

Så er der fjervalmue/ hvid jodplante/ macleya cordata, som dog ikke er nær så slem i vores have som de tidligere nævnte. Den er nem at rykke op, og hvis den bliver placeret lidt halvskygget og med tæerne i stiv lerjord, bliver den ikke til et problem. Jeg kan  godt lide dens milde blomsterfarver og de store, hjerteformede blade. Herunder ses den i sine septemberfarver og i blomst d. 22. juli bag ved crocosmia Lucifer, som sandt at sige også har en snert af det invasive.




Inkalilje/ alstroemeria kæmpede jeg en hård kamp med en årrække. Igen var jeg så dum at placere den et gunstigt sted for at kunne nyde de smukke blomster, og igen kvitterede planten ved at brede sig uhæmmet og levere minimalt med blomster. I dag holder jeg meget af at have den som en længeblomstrende potteplante.

Liljekonval/ convallaria majalis hører også med til flokken af havebøłler. Når først den efter lang tids akklimatisering får sig etableret, sender den sine underjordiske udløbere ud i alle retninger, så det gælder om at få den anbragt det helt rigtige sted. Her i efteråret er et af mine projekter at få den gravet op og omplantet under en gruppe bærmispel, hvor den kommer til at slås med trærødder og selvsåede ahorn. Det bliver garanteret et smukt og velduftende syn til næste juni.

Den mest irriterende plante i år har dog været en lille kløver, som sender sine rødder så langt ned, at den ikke bare lige kan trækkes op, og i piksten er den et sandt mareridt at få bugt med.

Billedet herunder er fra november 2014, og jeg skrev dengang, at navnet er oxalis sunvet velvet. Køn er den da unægteligt, og hvem kunne også se, at sådan en net, lille sag kunne ende med at blive møgirriterende.

Der kunne sikkert findes endnu flere eksempler på invasive planter, som jeg aldrig burde have indført; men jeg har valgt at slutte med tre slyngroser, som remonterer noget så nydeligt: Red Eden, Eden og St. Swithun

Kommentarer

  1. Hej Marie

    Det er ikke sådan til at vide hvad der bliver invasivt - udløbere over og under er måske et tegn - men så tænker jeg på Trillium og mine polygonatum (altså ikke multiflorum), liljekonvaller er også svært invasive hos mig - de har nærmest fået samme status som skvalderkål.
    Vil huske de eksempler du nævner!

    Ha en dejlig aften

    SvarSlet
    Svar
    1. I hvert fald er dem med udløbere mere besværlige at holde i ave end dem, der frøsår sig selv. Hvis det ikke var for de smukke, duftende blomster, vil jeg også tænke på liljekonval som ukrudt

      Slet
  2. Jeg kjenner ikke til alle du viser, men den røde kløveren og liljekonvaller vokser og brer seg her også. Jeg kan nevne en til som jeg lot meg forføre av, nemlig kirnblomst/ Centaurea montana. Den har jeg spadd opp fra bedet fire ganger, og likevel kommer den tilbake. Hagebølle er et godt utrykk!
    Alstromeria husker jeg vi solgte i blomsterbutikken som avskårne/kuttede blomster. Jeg visste ikke at den var invasiv som potteplante. Ulv i fåreklær ja...

    SvarSlet
    Svar
    1. Centaurea Montana er ikke vildt invasiv hos os, men inkaliljen er simpelthen storslem.

      Slet
  3. Jeg holder med de øvrige, liljekonvaller er slemme, jeg har opgivet dem, de gror alle vegne, jeg kan ikke få dem væk, desværre. Fjervalmue nåede ikke at blive invasiv hos mig, den gik i stedet ud. Mit skæbnetræ laver rodskud, men det er ikke blevet et problem endnu, folk aftager gerne, og mit træ er også et rodskud, som jeg er meget glad for i øvrigt. Jo Crocosmiaen synes jeg også bliver til rigtig meget på kort tid.

    SvarSlet
    Svar
    1. Søren blev helt fornærmet på liljekonvallens vegne; men invasiv er den altså. Nej, jeg oplever også, at skæbnetræet er lettere at styre end busken.

      Slet
  4. Hei Marie.
    Jeg kjenner ikke alle du viser. Liljekonvallen står på et lite område hvor jeg prøver å holde kontroll. Krypgjøkesyre"Oxalis corniculata" og vårkål"Ranunculus ficaria" er helt umulige. Prøver å få kontroll på de, men er ikke lett. De er ulv i fåreklær ja.
    Fin kveld til deg.
    Hanne-Lise.

    SvarSlet
    Svar
    1. Det giver noget ekstra lugearbejde sådan at slippe ulven ind i haven☺

      Slet
  5. Bra genomgång av de man behöver tänka sig för både en och två gånger innan de planteras. Oxalisen kommer ofta som extra gäst i krukor från plantskolan. Liljekonvaljerna håller jag på och försöker hitta bra platser för. Ett tag funderade jag på att skapa en matta av de olika sorterna. Men några kommer försvinna då.

    Ha det gott! Carina

    SvarSlet
    Svar
    1. Ja, den lumske oxalis kan sagtens snige sig med fra planteskolen, og de små frøplanter kan være svære at få øje på. Nu forsøger jeg at etablere et tæppe af liljekonval, og der er så mange af dem, at det ikke kan gå helt galt,selvom nogle af dem måske ikke overlever.

      Slet
  6. Hei Marie.
    Liljekonvallen måtte bort hos oss sist sommer, den prøver seg fortsatt, men blir gravd opp. Den røde kløveren få også er dypt rotsystem, tror jeg har fått opp det meste nå. Kjekt å få vite at en plante er invasiv , da planter vi også i bøtter eller krukker:-) Fint innlegg!
    Ha en fin uke/Eirin

    SvarSlet
    Svar
    1. Hyggeligt at høre fra jer. Disse invasive planter sætter virkelig vores tålmodighed på en alvorlig prøve, når vi forsøger at komme dem til livs.

      Slet
  7. Hej Marie!
    Jag har en växt som är invasiv, och det är Ormrot, Bistorta officinalis. Den skickar iväg skott under marken och kan komma upp en bit från plantan. Har inte grävt upp den för jag tycker om blommorna, men får se till att rensa ordentligt runt den både vår och höst. Hos min dotter finns rödklöver och de är nästan omöjliga att få upp alla rötter på. Hon har också den röda Oxalis, som sprider sig otroligt. Jag har en med gröna blad, som också sprider sig, men de är lätta att rensa bort, men kommer upp igen. Liljekonvaljen har jag planterat och hoppas att den sprider sig lite, det är bara en liten planta än så länge.
    Fina rosor du har.
    Ha det fint /Marika

    SvarSlet
    Svar
    1. Oxalis rummer både små, nemme planter og uregerlige typer, som vi falder for på grund af det flotte løv. FohåForhåbent har du plantet liljekonvallen et sted, hvor den gerne må brede sig, for det vil den gøre før eller siden.

      Slet
  8. Super oversigt, og det er rigtig godt at sætte emnet på dagsordenen. I et større perspektiv bliver nogle af de invasive arter jo ligefrem også et problem i naturen.
    Jeg har lige plantet tre liljekonvaller i et bed, hvor de med garanti vil trives. Nu tror jeg da lige, de kommer op i en potte i stedet efter dine erfaringer samt kommentarerne.
    Den lille oxalis, du viser, er dukket op på vores fortov i år. Vi har jo pigstensfortov her i den gamle by. Den må vist også hellere væk, inden den spadserer gennem porten og invaderer vores gårdsplads.
    Flotte roser at slutte med :-)

    SvarSlet
    Svar
    1. Ellers skal du i hvert fald være sikker på, at det er ok, at liljekonvallerne breder sig der, hvor du har plantet dem. Den ER lumsk, den lille oxalis.

      Slet
  9. Hej Marie!

    Ett mycket bra inlägg om invasiva växter. Den första du nämner känner jag inte till men däremot att de som säljer växterna inte är så sanningsenliga alla gånger. Jag är nästan maniskt misstänksam mot okända växter och dess eventuella spridning i trädgården. Liljekonvaljer har jag här i naturen och de vill gärna sprida sig in i trädgården, gräver upp dem så fort de visar sig. Den röda oxalis fick jag en gång av någon(sic!) men när jag såg hur den frösådde sig började jag rycka upp den. Hade haft den en kort tid bara och detta hände för drygt tio år sedan men i veckan hittade jag en liten röd fröplanta igen. Men det värsta man kan råka ut för är nog Parkslide Fallopia japonica. Håller på att bli ett stort problem i den svenska naturen när folk gräver upp den och slänger avfallet i skogen.

    SvarSlet
    Svar
    1. Jeg giver dig ret i, at negative træk som f.eks. invasivitet meget sjældent fremgår af planteetiketten på planteskolen. De mennesker, som forærer den slags planter til deres bekendte, er forhåbentligt ikke klar over, hvor invasive de er. Fallopia japonica er også på listen over invasive planter her i Danmark.

      Slet
  10. Det er egentlig morsomt som vi bare trodser de advarsler som andre giver omkring invasive planter. Jeg har f.eks aldrig haft held med liljekonvaller og sidder her og tænker at hos mig må de da brede sig alt det de vil ;-) Sådan har jeg også tænkt om andre planter og når de så virkelig tog fat fortrød jeg en lille smule at jeg ikke lyttede efter.
    Heldigvis kan planterne sættes i krukker og spande - for der er alligevel mange planter og ter og breder sig vildt på den ene eller anden måde.
    Skæbnetræets blomst er ret fin - lad os håbe at de dukker op til næste år :-)

    SvarSlet
    Svar
    1. Jeg har lige gravet en masse liljekonvaller op og kan garantere for, at der var enormt mange udløbere. Det med at plante dem i en bundløs spand eller balje tror jeg godt kan holde dem i ave. Det virker måske bare som overkill i starten, hvor der ikke er ret meget gang i dem.

      Slet
  11. I love the photos of the pink flowers in the first two photos! They are so vibrant! I like how you were also able to get the before and after pick of them blooming. Thanks for the share, have a fantastic rest of your day. Keep up the posts.

    World of Animals

    SvarSlet
  12. Da jeg stadig var ny i haveverdenen, tog jeg glad imod en guldnælde...! Den kæmper jeg stadig med at fjerne. Har fået fjernet størstedelen, men der vedbliver at dukke aflæggere op.
    Havde købt crocosmia Lucifer i år, men om de har overlevet det tørre vejr er jeg ikke sikker på. Mine andre crocosmia, stod kun med få blomster og helt visne blade. Ikke noget kønt syn.
    Jeg synes ikke, det er så slemt med crocosmia. Jovist breder den sig, men fordi den laver knolde, er det rimelig nemt at holde den nede. Jeg overvejer at købe nogle flere knolde til foråret, for jeg er vild med den plante.

    SvarSlet
    Svar
    1. Ja, nældefamilien er fuld af invasive planter. Ærgerligt at vi ikke bor i nærheden af hinanden, for Lucifer kan jeg sagtens finde ekstra knolde af.

      Slet
  13. Interessant gennemgang af invasive arter! Mine liljekonvaller er gået ud, og jeg plantede 5-6 kamæleonblad forrige år, men de er næsten helt forsvundet i denne tørre sommer, så det er ikke alle steder, de er invasive:)

    SvarSlet
    Svar
    1. Sommeren i år var sikkert alt for tør og varm til, at de kunne etablere sig.

      Slet

Send en kommentar

Populære opslag fra denne blog

blomsteramok

En nødtvungen pause

gårdspladsen og blomster hist og pist

Maj måneds kulde, gør laderne fulde

Hvad er du for en fætter?